Denne historien er med i min bok Hvordan fatte lærevansker som kom ut høsten-24:
Da Anette var gravid med Markus, fikk hun svangerskapsforgiftning. Fødselen ble satt i gang tre dager over tiden. Det var bare starten på problemene.
De første årene virket alt fint. Men da Markus fylte tre år merket Anette at noe var galt. Det var som han ble en helt annen: Han ble vanskelig å ha med å gjøre, han ble veldig impulsiv, urolig og skrek mye. Han begynte i barnehage på denne tiden, og i barnehagen sa de at han var veldig uoppmerksom og at han tok ting fra de andre barna og var veldig høylytt.
Da han begynte på skolen lærte han å lese og skrive, men lekser gjorde han aldri. Han klarte ikke sette seg ned for å begynne. Han klarte bare å sitte i ro når han holdt på med noe interessant. Han maste mye, løy, skulle ha oppmerksomhet hele tiden og ga seg ikke når det var noe han ville. Han fikk etterhvert diagnosen ADD da han var rundt 8 år.
Da Markus var 11 flyttet mor og sønn til nabofylket for å se om det hjalp å bytte skole.
Etter at han begynte på den nye skolen ble moren innkalt til en samtale hvor hun ble fortalt at de mente Markus måtte ha ADHD. Etter utredning hos en spesialist fikk han nå både ADHD-diagnose og Ritalin. Medisinen hjalp ikke, Markus var fremdeles utagerende og gikk ned mye i vekt. De ble anbefalt av fastlegen å slutte med Ritalin.
På BUP sa de at han mest sannsynlig hadde autisme. På Glenne autismesenter mente de han hadde ADHD med autistiske trekk. Dette var rett etter at han hadde begynt på ungdomsskolen. De snakket om at han kom til å bo på internat med tilsyn som voksen.
Jeg traff Anette og Markus da han var 15. Jeg så på noen bilder av ham og syntes det så ut som han hadde en skjevhet i nakken.
- Har du sett på skulderbladene hans? Spurte jeg moren. Hvis de er i ulik høyde kan det nemlig være et tegn på en slik skjevhet.
Nei, det hadde hun selvsagt ikke tenkt på.
Så da gjorde vi det. Markus ble så testet for både reflekser og auditiv persepsjonsevne. Det var mange lyder han ikke hørte. Han hadde også mange aktive reflekser og sensitiviteter, blant annet var nervene rundt munnen hans veldig følsomme. Når noen berørte ham ved munnen kom tungen automatisk ut. Anette fortalte at Markus ofte ville slikke på ting, spiste mye på snorer og, klærne sine, skjortesnipper blant annet, at han hele tiden måtte ha noe å bite på og ta på. Han hadde bitt i stykker mange figurer og leker, og han bet negler. Han hadde også oversensitiv hud andre steder på kroppen. Markus hadde også veldig dårlig balanse og klarte ikke gå rett langs en strek på gulvet. Som baby hadde han ikke krabbet, men var en rumpeaker.
Markus fikk nå blant annet en CD å lytte på, baller med tagger på som skulle rulles på huden og øvelser til å gjøre hjemme hver kveld. Han fikk også høretelefoner som stengte ute lyder han var sensitiv overfor og som han fikk lov å ha på seg i timene.
Deretter var han hos manuellterapeut Marc deDecker. Både moren og jeg var med på timen og så hva som skjedde.
Marc behandlet Markus for KISS, som er en skjevstilling av nakken. Han var nå en lang, slank tenåring. Under behandlingen lå han i fosterstilling på en benk. Da han reiste seg opp sa han at han følte han svevde, som om han gikk på skyer. Så satte han seg på sin egen stol, helt rett i ryggen. Moren snudde seg og så på meg. Etterpå fortalte hun at hun aldri hadde sett ham sitte med ryggen inntil stolryggen før, så rett i ryggen. Dagen etter hadde han spurt etter strykejern for han ville stryke en skjorte å ha på seg på skolen. Tidligere skulle han bare ha collegegensere. Han brukte også nå ranselen sin for første gang og tok den på ryggen, før hadde han bare brukt en bag. Og han ville ha havregrøt til frokost. Vi hadde snakket med Markus om å spise mer næringsrik mat, og Anette fortalte at Markus i tiden som nå fulgte var blitt bevisst på at han ville ha ordentlig mat og han sa han fikk lyst til å gå på kokkeskole. I tiden etter behandlingen hos Marc gikk Markus også til fysioterapeut og trente opp kjernemuskulatur.
Og forandringen var åpenbar: Han kunne fremdeles være litt intens, men var nå mye roligere, han kunne sitte og konsentrere seg over lenger tid og gjøre lekser. Det gjorde han ikke før. Interessen for mat førte dessuten til at han ble utplassert på kjøkken på hotell mens han gikk på ungdomsskolen, og deretter søkte han kokkelinja, og kom inn!
Det er en enorm forskjell på hva Markus ble forespeilet til hva han er blitt i dag:
Livet mitt ble forandret av dette, sier Anette. Markus sitt liv også. Markus selv sier at «jeg skjønner ikke at du orka mamma, jeg var en skikkelig drittunge».
Nå er Markus 27 år, jobber med salg og tjener godt, har kjæreste og leilighet og er en skikkelig kjekk og flott fyr, høflig og hyggelig. Og forandringen kom altså som om noen hadde trykket på en knapp.
- Tenk så mye det har å si bare å få justert den nakkefeilen, sier Anette.