«Nå har jeg gjort det igjen», sa min venninne, «brukt altfor mye penger i julehandelen. Mye mer enn jeg hadde planlagt, og mye mer enn jeg hadde råd til. Det er akkurat som at jeg blir ekstra gira på å kjøpe ting SPESIELT når jeg ikke har tenkt å bruke penger. Hvorfor klarer jeg ikke å stå i mot?»
«Fordi du ikke liker å ha dårlig råd», svarte jeg. Det er mer logisk enn det kanskje høres ut som:
Det er vanskelig nok å stå imot tilbud, reklame og kjøpepress når man har penger nok. Men det kan være enda mer utfordrende å holde fingrene fra bankkortet når man egentlig ikke har så god råd! Det kan være nettopp fordi vi bekymrer oss for økonomien at vi impulsivt bruker mer penger. Når vi står overfor en stressende situasjon, uansett hva det er, vil vi nemlig ofte søke å unngå de ubehagelige følelsene og prøve å finne kortsiktige løsninger. Å bruke penger, også dem vi egentlig ikke har, vil gi nettopp et slikt løft i humøret: Vi føler oss litt rikere, og dermed litt bedre. I alle fall en liten stund.
I juletiden er det i tillegg ekstra mye fokus på kjøp og gaver og alt som skal handles inn, men om vi bekymrer oss for økonomien, er sjansen større også resten av året for at vi prøver å shoppe oss til mer lykke. Og da kjøper vi ikke praktiske ting vi uansett trenger: Vi prøver å kjøpe ting for å muntre oss selv opp, enten det er nye klær, spabehandling, en ny bil eller kanskje vi til og med kjøper nytt hus (det har jeg selv gjort. På impuls. Det var ikke lurt.)
Lykkeshopping er lite effektivt. Forskere som har tittet nøyere på dette, kan fortelle at vi som er stressa for økonomien, oftere kjøper ting for at vi skal bli gladere, men også opplever mindre glede av kjøpene enn dem som ikke bekymrer seg for penger. I deres studie dreide det seg om ting som kostet fra rundt 1 000 til rundt 10 000 kroner. Og selv om vi kan oppleve litt øyeblikkelig glede av handlingen, varer den ikke.
I tillegg angrer vi ofte. Vi oppdager raskt at innkjøpet ikke løste problemet, at vi fremdeles er stressa over finansene, og vi tenker på alt annet vi kunne brukt pengene på. Hver gang vi ser på den buksa, kan vi tenke at «du bukse, du skulle egentlig vært en middag ute med barna, du».
Lykkeshopping er selvsagt heller ingen god strategi på lengre sikt, siden overforbruket kan gjøre at økonomien blir enda strammere og bekymringene enda større. En av shoppingforskerne foreslår at hvis vi er mer bevisste i handlingsøyeblikket (utilsiktet ordspill), reflekterer over ulike måter å bruke de samme pengene på, og planlegger litt mer, vil vi bli mer fornøyde med innkjøpet, og sannsynligvis også lettere unngå å bruke unødvendige kroner på ting som uansett ikke gjør oss gladere.
Du trenger i alle fall ikke skamme deg hvis du også reagerer på denne måten: Det er helt menneskelig å ville søke lindring for ubehag. Og når vi vet om denne mekanismen, og hva som fører oss til ekstra shopping, kan det kanskje gjøre det litt lettere å la være?
Fakta om overforbruk
- Overforbruk skaper utfordringer for både klima, økonomi og helse.
- Salgskampanjer er designet for at vi skal kjøpe: F.ex handler nordmenn for rundt 16 milliarder kroner under Black Week.
- Overdreven shopping kan benevnes som en lidelse: Compulsive Buying-Shopping Disorder. Da kan man ha behov for hjelp.
Kilder: TV2 og NHI